om
åshild
dokumentarisk fotograf i Oslo
Jeg er Åshild. Dokumentarisk fotograf, familieterapeut, veileder og tidligere barnehagelærer.
For meg handler fotografering om mennesker. Om å se dem. Lytte. Og om å fange øyeblikkene slik de faktisk er, uten regi, uten fasade.
Jeg har jobbet med barn og familier i mange år, og jeg vet at de viktigste øyeblikkene aldri lar seg planlegge. De oppstår i det helt stille, helt vanlige, helt menneskelige.
ellen og simen:
«Åshild var utrolig god på å ta levende bilder . Hun fikk oss til å føle oss avslappet foran kameraet»
Å få være seg selv
Du er bra nok
For meg er det viktig at folk kjenner at de kan få være seg selv. Det å bli tålt med alt det rare og for hvem de er – på ekte.
Favorittdag
hverdag
Store dager kommer med store forventninger. Hverdagene er mange og virker små, men de kan bli hva vi selv gjør dem til.
Inspirasjon
relasjoner
Gode relasjoner er vevd av rutiner, humor, tålmodighet, små konflikter, trygghet og kjærlighet. Dokumentariske bilder fanger hvem dere er sammen nå – uperfekt, men ekte og levende.
Beste fotolokasjon
hjemme
Hjemme er alt det kjente og trygge, med spor av livet som rammer inn hvem dere er og det som gjør dere til akkurat dere. Jeg fotografer også i deres nærområde eller andre steder dere ofte tilbringer tid.
Hvorfor dokumentarisk fotografi
Når livet får fortelle historien.
Dokumentarisk fotografi handler om å bevare sannheten om livet slik det faktisk leves. Ikke den versjonen vi rydder oss frem til, men den vi kjenner oss igjen i når vi ser tilbake: varm, ujevn, levende og full av små detaljer som gjør akkurat deres historie unik.
Når jeg jobber dokumentarisk, søker jeg det ekte. Det som ikke kan planlegges. Det som skjer i mellomrommene: før barnet får på seg skoene, etter at latteren har roet seg, mens du stryker noen over håret uten å tenke over det. Det er i disse øyeblikkene dere glemmer dere selv og bare er.
Dokumentarisk fotografi gir en type bilder som ikke bare viser hvordan det så ut, men hvordan det kjentes. Du kan nesten høre stemmen til barnet ditt, kjenne vekten av en liten kropp på hofta, eller huske hvordan lyset falt på kjøkkenbenken akkurat den tiden i livet. Det er minnet med et pust av virkelighet i seg.
Denne formen for fotografering krever tillit og tilstedeværelse, ikke perfeksjon. Den lar barn være barn, voksne være mennesker, og hjemmet få være det trygge rommet det faktisk er. Uten forventninger, uten fasade. Bare liv.
Min vei inn i dokumentarfoto
Veien til dokumentarisk fotografering
Jeg begynte å fotografere tidlig, først natur, senere mennesker. Jeg utdannet meg som portrettfotograf, men kjente lenge at det å «gå inn i rollen som regissør» opplevdes litt kunstig. Jeg elsket å fotografere menneske, og jeg fikk de jeg fotograferte til å slappe av, men det kostet mye. Det ble et elsk- hat forhold og det endte det med at jeg la ned forpraksisen. Savnet etter fotograferingen var sterkt i mange år.
I 2022 ble mamma syk, og jeg tok frem kameraet igjen. Denne gangen som med-opplever og observatør. jeg fotograferte små hverdagsøyeblikk: lyset som falt inn i rommet, bevegelsene hennes, rutiner og øyeblikk som plutselig føltes verdifulle.
Gjennom disse dagene ble det klart for meg hva som hadde manglet i fotografiet mitt tidligere: muligheten til å være til stede, observere og la det som skjer få være som det er.
At det er det sterkeste og fineste. Dokumentarfotografi er derfor ikke bare et fag for meg. Det er en måte å møte mennesker, tid og historier på. Uten filter og uten press.
Filosofi
Rått og poetisk
Jeg tror på at det som skjer i hverdagen er det fineste. Det å være tilstede sammen med dere- i det som er deres liv. Studere lyset og det som skjer mellom dere, bevegelser og gester, komposisjon, skygger, refleksjoner. Alle lagene og alle endringene. Å være med i det som både er rått og poetisk samtidig- fordi det er ekte.
Jeg blir inspirert av
01. mennesker og relasjoner
Mennesker i de små, ekte øyeblikkene. Barn som krangler eller ler, foreldre som hjelper hverandre , søsken som deler blikk og små gester som er typisk dere
02. Dagslys
Fordi naturlig lys skaper bilder med karakter, fra mykt morgenlys eller overskyet til varm kveldssol. Et lys som gjengir stemningen og tiden på døgnet slik det er
03. Hverdagen
Hverdagslivet gjennom detaljer og små rutiner – frokostbord med brødsmuler og latter, kaos i gangen om morgenen, lek på gulvet, og stille kvelder med lys som faller inn gjennom vinduet.
Dokumentarisk fotograf i Oslo
Slik hverdagen er.
Nedpå, avslappet der man ikke trenger å ha noen planer.
jeg er medlem av
jeg har deltatt på høstutstillingen
Linker
